I 1997 ble 45 mennesker brutalt drept av paramiliære, i landsbyen Acteal. Blant dem var det mange kvinner og barn, som alle hadde søkt tilflukt i en kirke. Hver 22 i måneden er det minnegudstjeneste for de drepte.

Fra august til desember oppholdt brigaden seg i landsbyer og flyktningleirer rundt om i Chiapas. Her samarbeidet de med organisasjonene FRAYBA, CCESC, Las Abejas, Enlace Civil og DESMI.

Det er ikke så lett å vite hvor jeg skal begynne… eller hva jeg skal fortelle. Hva vil dere høre om? Hvilket Mexico vil jeg at dere skal bli kjent med? Skal jeg for eksempel begynne med å fortelle om da flyet landet i Mexico City, og jeg kikket ut av vinduet for å oppdage at vi taxet rett forbi de fattige hjemmene til folk med bare femti meters avstand? Forbi klesvasker, vinduer, familier… Om da jeg følte forskjellene i verden som et slag i ansiktet, og oppdaget hvor utrolig arrogant det egentlig virket? Som om vi ikke brydde oss... Og gjorde vi egentlig det?

Noen av oss bodde i oberservatørboliger, helt alene eller sammen med andre internasjonale observatører. Andre bodde hjemme hos familier. Her fikk vi teste oss i daglige gjøremål helt uten tekniske hjelpemidler og ble kjent med varme og gjestfrie mennesker.